PÃ¥ med boksehanskene damer!

Kronikk av Lene Diesen, Administrerende direktør i NetNordic Norge

I forbindelse med likelønnsdagen 16. november bør kvinner stille skjerpede krav til politikere og næringsliv. Men vel så viktig er det at vi stiller skyhøye krav til oss selv!

Den 16. november markerer Unio , hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, likelønnsdagen i Norge. Tidspunktet for markeringen symboliserer at det er 13 prosent igjen av året, altså like mye som det gjennomsnittlige lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge. Ettersom kvinners lønn i gjennomsnitt kun er 87 prosent av mannens, kan man, litt satt på spissen, si at kvinner i praksis jobber resten av året gratis.

Det er viktig med slike markeringer. Selv om Norge er blant verdens mest likestilte land viser statistikken at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi kan ikke hvile før gapet er tettet. Men for å tette gapet er det viktig at vi reflekterer over hvor problemet ligger.

Kvinner velger dårligere betalte jobber

Årsakene til lønnsgapet er mange. Kulturen i samfunnet og næringslivet spiller inn. Vi er fremdeles farget av de stereotypiske kjønnsrollene, mange menn i lederposisjoner favoriserer fortsatt andre menn, barselpermisjon er fremdeles et «usynlig» karrierehinder, og omsorgsyrker blir systematisk underpriset. Vi kan rope til vi blir blå ansiktet om at kulturen må endres, og sakte men sikkert vil vi lykkes. I mellomtiden kan vi også ta skjeen i egen hånd.

Den mest fremtredende årsaken til lønnsgapet er at menn og kvinner velger ulike yrker. Det er fire ganger så mange kvinner i helse- og sosialtjenester som menn, og dobbelt så mange kvinner i undervisning. Samtidig er det en sterk overvekt av menn innen bygg- og anlegg, industri, IT, og lederposisjoner innen blant annet bank og finans. De kvinnedominerte yrkene styres i stor grad av offentlig sektor, mens de mannsdominerte i stor grad styres privat.

Ifølge statistisk sentralbyrå ville faktisk lønnsgapet mellom kvinner og menn vært halvert dersom kvinner hadde fordelt seg likt som menn på arbeidsmarkedet.

Vi står ovenfor to valg

Vi må (1) ha tillit til at våre politikere skrur opp lønningene for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, eller (2) kvinner velger andre yrker. Personlig tror jeg dessverre ikke (1) skjer uten at flere kvinner går for alternativ (2). Arbeidsmarkedet er et likevektsspill. Så lenge vi har en så stor andel kvinner som er villig til å utdanne seg som lærere og helsearbeidere på dagens lønnsnivåer, vil vi heller ikke få en endring. Min klare oppfordring til kvinner er derfor å bryte ut av de etablerte rammene. Utfordre menn på de bedre betalte sektorene.

Da jeg på slutten av 90- og tidlig 2000-tallet valgte å utdanne meg innen IT og digitalisering var vi kun åtte jenter i en klasse på seksti. Jeg har helt klart kjent på utfordringer med å være i en mannsdominert bransje. Når jeg ser i bakspeilet, vil jeg si det først og fremst har vært verdt det/til nytte. Jeg har tre barn og leder i dag en teknologibedrift med over 300 ansatte. Jeg er sjeleglad for at jeg våget å tenke annerledes for litt over tjue år siden. Jeg har fått være med å bidra til en mer kjønnsbalansert IT sektor hvor teknologiske løsninger skapes for fremtiden. Ett bidrag for å sikre at vi drar denne verden i en mer mangfoldig og likestilt retning . Vi trenger flere som bryter ut av de tradisjonelle rammene.

På med boksehanskene damer!

En annen viktig forklaring på lønnsgapet er at menn dominerer de ti prosent best betalte jobbene. Om vi utlikner for valg av sektor og filtrer bort de ti prosent best betalte jobbene er det ifølge SSB kun 3,4 prosent igjen av lønnsgapet. Denne ubalansen har trolig sammenheng med visse strukturelle og kulturelle utfordringer. En utfordring vi som samfunn må fortsette å bekjempe. Det kan også forklares med faktorer som det er lettere for kvinner å gjøre noe med.

Mye forskning tyder på at menn i gjennomsnitt har mer overdreven selvtillit enn kvinner. Mens kvinner har et mer realistisk forhold til hva de kan prestere, tenderer menn til å ha mer overdreven tro på egne evner og love mer enn de kan prestere. Dette resulterer i at menn gjerne er villig til å påta seg større risiko. Menn kan argumentere hardere for en stilling man kanskje er underkvalifisert for, og kjempe hardere for høyere lønn i en lønnsforhandling. NHH professor Ola Kvaløy skriver ganske treffende i et innlegg i DN for noen år siden at selvtillit banker selvinnsikt i næringslivet, og jeg tror han har et poeng.

Om kvinner skal få en større andel av de best betalte jobbene i næringslivet må vi også våge å kjempe for dem. I anledning likelønnsdagen oppfordrer jeg derfor alle kvinner til å ta på seg boksehanskene. Våg å ha litt overdreven tro på dere selv. Si ja til utfordringer vi kanskje ikke vet helt hvordan vi skal løse, våg å ta risiko.

Det vil dessverre ikke lukke lønnsgapet helt, men det får oss nærmere!

Les også artikkelen i Dagens Næringsliv her!