KI: Hackerens beste venn?

Phishing

Forestill deg at en epost lander i innboksen din. Avsenderen er arrangøren av en paneldebatt du har meldt deg på, med lenke til et bekreftelsesskjema. Språket er feilfritt, velskrevet, og troverdig. Ville du åpnet?

Fra språkbarrierer til effektiv «phishing»

Tidligere var hackere ofte begrenset av språklige feil og klønete formuleringer som bidro til å tenne varsellampene. De fleste av oss har nok for eksempel lært å styre unna meldinger fra en angivelig rik onkel som vil overføre penger til oss fra utlandet. Men hva gjør vi når meldingen er hundre prosent troverdig? Det er ikke lenger en fjern slektning som ber om overførselen, men sjefen på kontoret ditt.

KI-verktøy har fullstendig fjernet språkfilteret som tidligere beskyttet oss. Verktøy som ChatGPT kan nå generere perfekte formulerte og grammatisk korrekte meldinger, som gjør det utrolig vanskelig å skille falske eposter fra ekte.

Denne utviklingen innebærer at ondsinnede aktører på nett har fått betydelig økt produktivitet. Hvem som helst kan nå effektivt produsere store mengder målrettet innhold, skreddersydd til ulike målgrupper, og på ulike språk. KI-teknologien har blitt hackerens nærmeste støttespiller.

Kappløpet er i gang: de «gode» mot de «onde»

Vi står nå i midt i et teknologikappløp. På den ene siden har vi sikkerhetseksperter og IT-ressurser som utrettelig utvikler og implementerer avanserte forsvarsmekanismer. På den andre siden har vi ondsinnede aktører som kontinuerlig finner nye måter å trenge gjennom disse forsvarene. Det pågår en «etisk krig», hvor vestlige verdier som personvern og individuell frihet ofte står i kontrast til østlige verdier som kollektiv sikkerhet og statlig kontroll. Det er et kappløp om å anvende KI-teknologien best, og vi må sikre at det er vi som vinner.

Til tross for de betydelige truslene, gir KI også potensialet for positive anvendelser. Den samme teknologien som brukes til å generere overbevisende phishing-e-poster, kan også brukes til å identifisere dem. KI-drevne systemer kan overvåke kommunikasjon og flagge mistenkelige meldinger, basert på mønstre og avvik som kanskje ikke er åpenbare for mennesker.

Vi kan imidlertid ikke bare stole på teknologiske løsninger. Det handler om å bygge en sterk sikkerhetskultur i organisasjoner. Det er avgjørende for å beskytte mot cybertrusler. En sikkerhetskultur innebærer at alle ansatte, fra toppledelse ut til den enkelte rolle, er bevisste på sikkerhetsrisikoer og tar ansvar for å bidra til organisasjonens sikkerhet. Det bygges gjennom opplæring, bevisst gjøring og kontinuerlig utdanning i cybersikkerhet er essensielt. I tillegg må offentlige og private selskaper samarbeide for å skape et robust rammeverk som regulerer og overvåker bruk av KI-verktøy, inkludert utvikling av etiske retningslinjer og strengere straffer for misbruk.

Et kappløp vi må vinne

KI-teknologien har utvilsomt revolusjonert mange aspekter av våre liv, både positivt og negativt. Mens den gir ondsinnede aktører kraftige verktøy, gir den også sikkerhetseksperter nye metoder for forsvar. Det er et kappløp vi må vinne, og det krever en samlet innsats fra teknologer, politikere og allmennheten. Ved å kombinere teknologi med opplæring, etiske retningslinjer og et sterkt regelverk, kan vi sikre at KI blir en styrke for det gode, og ikke hackerens beste venn.