Identitet er den nye sikkerhetsgrensen – og de fleste virksomheter er ikke klare

Digital sikkerhet er i endring. Etter hvert som virksomheter går over til skytjenester, automatisering og kunstig intelligens, forsvinner den tradisjonelle sikkerhetsgrensen – og identitet tar over som den nye frontlinjen. Hver bruker, hvert system og nå også hver AI-agent utgjør et potensielt tilgangspunkt, noe som gjør identitet til det avgjørende kontrollnivået i moderne sikkerhet.

Likevel behandler mange virksomheter fortsatt identitet som et sekundært anliggende, snarere enn en strategisk prioritet. Det er her problemene begynner å vokse fram – ofte i det stille, men med betydelige konsekvenser. Denne artikkelen ser nærmere på hvorfor identitet har blitt den nye sikkerhetsgrensen, hvor organisasjonene kommer til kort, og hva som kreves for å gjenvinne kontrollen i en stadig mer kompleks, identitetsdrevet hverdag.

Identitet som den nye sikkerhetsgrensen

I dagens trusselbilde har identitet i det stille blitt det viktigste sikkerhetslaget – likevel er det fortsatt et av de minst forståtte. Denne manglende forståelsen ligger til grunn for mange av utfordringene virksomheter står overfor i dag. Definisjonen av identitet har utviklet seg langt utover ansatte og pålogginger. Den omfatter nå applikasjoner, tjenester og i økende grad AI-drevne agenter, og disse agentene introduserer et nytt nivå av kompleksitet. De kan handle, ta beslutninger og i noen tilfeller kommunisere på vegne av mennesker. I motsetning til tradisjonelle systemer lærer og tilpasser de seg kontinuerlig – noe som gjør dem både kraftfulle og uforutsigbare.

«I dag er det ikke bare mennesker som har identiteter, men også maskiner. Faktisk er det nå flere maskinidentiteter enn mennesker i de fleste miljøer.»

— Mikael Järpenge, teknisk sjef for cybersikkerhet hos NetNordic

Denne endringen påvirker også menneskenes rolle. I stedet for å utføre oppgaver direkte, får folk i stadig større grad ansvar for å føre tilsyn med og veilede disse digitale aktørene. Det krever en ny tankegang, der AI-agenter ikke lenger betraktes bare som verktøy, men som identiteter som må reguleres på en forsvarlig måte.

De oversette risikoene

Til tross for økt bevissthet om cybertrusler, har mange organisasjoner fortsatt feiloppfatninger om hvor risikoen egentlig starter. «De fleste sikkerhetsbrudd starter med identitetstyveri», sier Björn Björkman, rådgiver for cybersikkerhetsløsninger hos NetNordic. Når angripere først har fått tilgang til en identitet, trenger de ikke å bryte seg inn – de logger seg ganske enkelt inn. Det gir dem muligheten til å bevege seg mellom systemer, få tilgang til sensitive data og opptre som pålitelige brukere.

Likevel fortsetter mange organisasjoner å prioritere infrastruktursikkerhet – brannmurer, endepunkter og nettverk – samtidig som de overser identitetsatferden. De overvåker systemene, men ikke hvem som får tilgang til dem eller hvordan. Slik oppstår en farlig blindflekk der det foregår aktivitet, men ingen egentlig følger med.

Verktøyparadokset

Samtidig er det en utbredt oppfatning at sikkerhetsproblemer kan løses ved å innføre flere verktøy. I virkeligheten har de fleste organisasjoner allerede det de trenger; utfordringen ligger i hvordan verktøyene er konfigurert og administrert. Feilkonfigurasjoner, uklart ansvar og begrenset forståelse av hvordan angrep foregår, skaper sikkerhetshull som lett kan utnyttes.

Dette fører ofte til at organisasjoner investerer i nye løsninger i stedet for å forbedre de eksisterende – noe som øker kompleksiteten uten å redusere risikoen i nevneverdig grad. Selv utbredte tiltak som multifaktorautentisering blir ofte misforstått: Selv om de er avgjørende, utgjør de bare et utgangspunkt, ikke en garanti for sikkerhet.

Når kompleksiteten vokser ut av kontroll

Når virksomheter vokser, øker også kompleksiteten. Kontoer blir ikke alltid slettet når ansatte slutter. Tilganger hoper seg opp over tid. Maskinidentiteter mangler et klart ansvarsforhold. Og i stadig større grad tas AI-agenter i bruk uten tilstrekkelig styring. Over tid skaper dette et miljø der tilgangen er utbredt, dårlig kontrollert og vanskelig å holde oversikt over.

Denne økende kompleksiteten forsterkes av manglende reell oversikt. Selv om det finnes logger og overvåkingsverktøy, er disse ofte ikke rettet mot identitetsbasert aktivitet. Virksomheter kan samle inn enorme datamengder, men mangler den nødvendige konteksten for å vurdere om atferden er forventet, risikabel eller unormal. Uten et klart bilde av hvordan identiteter samhandler med systemene over tid, blir det vanskelig å oppdage subtile tegn på misbruk eller sikkerhetsbrudd.

For virksomheter som omfattes av digitalsikkerhetsloven, er dette ikke bare en operativ utfordring, men også et regulatorisk anliggende. Loven stiller tydelige krav til styring, ansvar og dokumentert kontroll – krav som er vanskelige å innfri uten en moden tilnærming til identitetsstyring.

AI-agenter: en ny utfordring for identiteten

Den raske innføringen av AI-agenter øker også behovet for bedre identitetshåndtering.

«En vanlig feil er at organisasjoner tar i bruk AI-agenter i sine miljøer uten å behandle dem som identiteter. Hvis en AI-agent kan lese data eller utløse handlinger i systemene, blir den i praksis en ny type digital aktør som også krever kontroll og styring på linje med enhver annen identitet.»

— Björn Björkman, rådgiver for cybersikkerhetsløsninger hos NetNordic

Uten tilstrekkelige kontrolltiltak kan disse aktørene få tilgang til sensitiv informasjon og utføre handlinger i stor skala – noe som gjør dem både verdifulle og potensielt risikable. Det første trinnet er å behandle dem som identiteter. Deretter må man definere deres tilgang, begrense deres rettigheter og overvåke deres atferd.

Neste trinn: en ny tilnærming til identitetsstyring

Identitetsstyring blir fremdeles altfor ofte sett på som et rent teknisk ansvarsområde, mens det i virkeligheten er et forretningskritisk fagområde som har direkte innvirkning på risiko, regelverksetterlevelse og driftssikkerhet. Uten en klar og strategisk tilnærming kan selv organisasjoner med avanserte verktøy fortsatt være utsatt. Skal man komme videre, kreves det mer enn tekniske tilpasninger – det kreves samordning på organisasjonsnivå.

Et praktisk tiltak er å samle aktører fra IT, sikkerhet, applikasjonsansvar, sky- og utviklingsavdelingen, styring og selve virksomheten for å utforme en felles identitetsstrategi. Målet er ikke bare å administrere verktøyene mer effektivt, men å etablere tydelig ansvarsfordeling, styring og ansvarlighet for hvordan identiteter håndteres i hele organisasjonen.

Fem prinsipper for å styrke identitetssikkerheten

Selv om utfordringene endrer seg, er løsningene ikke nye. De bygger på noen få veletablerte prinsipper som ofte overses i praksis. For å takle utfordringene må man først tenke nytt rundt hvordan tilgang gis, vurderes og kontrolleres. Det innebærer å tilpasse tilgangen til roller, begrense rettigheter som standard og sikre at ingen enkelt identitet har for stor makt.

Et solid grunnlag omfatter vanligvis:

• Rollebasert tilgangskontroll. Tilgang styres av roller, ikke enkeltpersoner. Det gjør det enklere å administrere tilgangsrettigheter på en ensartet måte når mennesker, maskiner og AI-agenter beveger seg innenfor organisasjonen.
• Tilgang med minst mulig rettigheter. Brukerne får kun de tilgangsrettighetene de trenger for å utføre oppgaven. Det reduserer den potensielle skadevirkningen dersom en konto skulle bli kompromittert.
• Oppgavefordeling. Kritiske handlinger krever flere godkjenninger eller deltakere, slik at sannsynligheten for misbruk eller svindel reduseres. I AI-sammenheng kan oppgavefordelingen kombinere agenter og mennesker, fordi AI har begrenset evne til å vurdere etiske grenser og konsekvenser.
• Adskillelse av identiteter. Ulike kontoer brukes til ulike formål, slik at kontoer med spesielle rettigheter ikke benyttes til daglige aktiviteter som e-post eller nettlesing, der de er mer utsatt for trusler.
• Trinnvise tilgangsmodeller. Klare grenser mellom ulike system- og tilgangsnivåer skiller svært sensitive miljøer fra standard brukermiljøer, slik at et sikkerhetsbrudd i ett område ikke automatisk gir tilgang til de mest kritiske ressursene.

Samlet gir disse prinsippene en strukturert og effektiv måte å redusere risikoen på, samtidig som man opprettholder driftseffektiviteten.

Sikkerhetens nye virkelighet

Etter hvert som identitetsbegrepet stadig utvides – fra mennesker til maskiner og videre til AI-agenter – blir innsatsen stadig større. Det som en gang var et rent teknisk anliggende, har blitt en sentral pilar i organisasjonens robusthet, noe som krever både strategisk oppmerksomhet og operativ disiplin. De organisasjonene som lykkes, vil ikke være de som investerer i flest verktøy, men de som virkelig forstår hvordan identiteter fungerer i deres miljø – og tar ansvar for å forvalte dem deretter.

Det er her erfarne partnere som NetNordic spiller en nøkkelrolle ved å hjelpe virksomheter med å omsette strategi til praksis gjennom styrket identitetsstyring, oversikt og kontroll.

I dagens situasjon bryter angripere seg ikke lenger inn. De logger seg inn. Og det er grunnen til at sikkerhet ikke lenger starter ved brannmuren. Den starter med identiteten.

Ønsker du å vurdere modenheten i deres egen identitetsstyring? Ta kontakt for en uforpliktende samtale med NetNordics rådgivere – vi hjelper deg med å kartlegge hvor dere står i dag, og hva som skal til for å lukke gapene.